15.09.08

UNGDOMSKULTUR – ELLER UNGDOMSKULTURER, MELLOM RETROSPEKT OG PROSPEKT

1.   Introduksjon og oversikt:

·       Temaets skiftende intensitet – tysk ungdomskult, Al Capone, hoftene til Elvis, rockeopptøyer, pønk, stavkirke-brennere, nakne maver.

·       Hvorfor kunnskapshistorisk tilnærming?

·       Kort om kulturbegrepet om ungdom – mellom det allmenne og mentale begrepet.

2.   Begrepet ungdomskultur blir til – i tre historiske faser:

·       Den tyske Jugendkulturbewegung 1896-1933(++), og Gustav Wyneken 1913 ”Was ist Jugendkultur?” og 1919 ”Jugendkultur und Schule”.  Bakgrunn i Wickersdorf, m.m.  Prospekt: Tolkningen av Hitlerjugend i ettertiden, og Howard Becker: ”German Youth – Bond or Free?” 1946.  Likevel: filologenes tid.

·       Al Capone, Chicago og Trashers ”The Gang” i 1927 – 1313 ”gangs” rundtomkring i byen, hva var begrepet?  Nordiske oppfølginger med jakten på ”de uorganiserte unge” på 1930-40-tallet.  Merk: de tidlige ”moralske panikker” – eks. ”dansban-eländet”.  Likevel: sosiologenes tid.

·       1950-/60-tallet og en blomstrende ungdomskriminalitet + rockeopptøyer: kriminologien overtar, ungdomskulturen blir undergrunnen, avviket og motkulturen.  Ragnar Hauge 1968: ”Ungdomskultur og gjengkriminalitet”.  Likevel: Kriminologiens tid, med snev av antropologi.

3.   Overgangen til en ny og moderne tid:

·       Utdanningssosiologien kommer inn på banen og oppdager ”the teenager community” i skolen etter ”Sputnik-sjokket” (1957), med James Colemans ”The Adolescent Society” 1961.  Altså: Sosiologi og pedagogikk på banen.

·       Margaret Mead normaliserer ungdomskulturer med sin fortolkning av et globalt ’1968’ som utviklingslinjer i forhold mellom generasjoner: Mønstrene kan være post-, ko- eller prefigurative.  Mead 1969/71: Broen over generasjonskløften.  Altså: Antropologien setter dagsorden.

4.   Den nye tid er ikke enkel – er det kapitalismen eller ungdommen som er i fokus?

·       70- og begynnelsen av 80-tallet er eksplosivt for de voksende samfunnsvitenskapene – men litteraturen er sprikende og upålitlig.  Ytterpunktene er (i) kulturindustrien som injeksjon av kapital-dop i forsvarsløs og narcissistisk ungdom, eller (ii) ungdomskulturene som forsvar og autonom motkultur – samt samfunnsrevyen over håpløse samfunnsforhold (”Jesus lever – han har bare gått over til et annet og mer realistisk prosjekt”).  Likevel: Mange disipliner kappes om hegemoniet, de akademiske selvmordene kan ligge i å kople marxisme & psykoanalyse.

·       En overgangstid mellom strukturalistisk og post-strukturalistisk fase, gjerne mellom Birmingham-skolen og Thomas Ziehe, som toneangivende utover 80-tallet.  En nøkkel for øvrig samfunnsvitenskap og pedagogikk er nok Ziehe 1983 ”Ny ungdom – kulturell frisetting og usedvanlige læreprosesser”.  Meget populær på sosialpedagogikk, og innflytelsesrik fram til i dag.

·       Kapitalisme- og positivismekritikken er avløst av genuin interesse for ungdom per se.  Se Stafseng & Frønes (red.): ”Ungdom mot år 2000” 1987.

5.   Hvor står vi?

·       Ungdomskultur var lenge synonymt med guttekultur - mens vi etter hvert siden 1985/88 har fått både unisex og jente- og guttekulturer.  Viktige navn har vært Monica Rudberg & Harriet Bjerrun Nielsen (PFI), Kirsten Drotner (Helga Eng-forelesningen 23/9-04, hun er prof. II på PFI).

·       Ungdomskultur er fortsatt ”moralske panikker” – fra Postman til Inger Lise Lien (se NIBR).  Men ikke Katrine Fangen og hennes tilnærming til nynazister – se BIBSYS.

·       Ungdomskultur er nøkkel til ungdom i kunnskapssamfunnet – i narrativenes tid.  Arild Hovland om samisk ungdom, Viggo Vestel om den flerkulturelle drabantbyen (for begge – se NOVA-publikasjoner).  Eller Mats Trondmann ”Kultursosiologi i praktiken”, der ungdomskultur og skole på ny blir interessant, med kjønnsperspektiver.

·       En problematisering – peke på en artikkel av meg selv i Norsk Pedagogisk Tidsskrift – der hovedpoenget er at det finnes et grunnleggende skisma mellom forståelsen av ungdom og ungdomskultur innenfor og utenfor skolekonteksten – som blir pedagogikkens indremedisinske plage: Se Pedagogikkens ungdomsproblem - ungdommens pedagogikkproblem.  Norsk Pedagogisk Tidsskrift 4/2002:339-354.

·       Kunnskapssamfunnet – ”att kunskapa”, i det flerkulturelle samfunn der citizenship stadig er en nøkkel.  Ungdom i en tid med flytende livsfaser og -løp henger sammen med dette, ”liquid youth” hos Zygmunt Baumann.

6.   Avslutning – oppsummering

·       Kulturbegrepet blander seg med et nytt danningsbegrep, herunder politisk danning, og lager problemer for et forhold mellom multi-kulturalitet vs. inter-kulturalitet.

·       Religion og sekularitet i sekulariseringens tidsalder, om ungdomskulturenes vei fra skyggenes dal til globaliseringens sentrum.  Eller nye måter å forstå lyrikk og poesi på………????????